Dag 13 - fra Burgos til Hornillos de la Camino

Dag 13

I dag startet dagen med 4 grader pluss på vei ut av Burgos kl 7.30. Vi hadde vi bestemt oss for å gå én etappe til og dra så tilbake til Burgos for å overnatte. Det ble derfor mulig å gå med kun dagstursekk og i tillegg gikk vi i sandaler begge to. Først etter 4-5 km kom vi ut av bybebyggelsen og heldigvis ble det etterhvert varmere i været. Frem til Tardejas var det nokså kjedelig sti med en del krongling mellom motorveier, men i byen Rabé de la Calzadas fant vi både hyggelig kafé og traff kjente fra Caminoen. En hel vegg i denne kafeen var tapetsert med hilsener som pilegrimer skrev på sine respektive språk. Vi fikk tildelt et norsk felt. Veggen var fylt opp av beskjeder og hilsener fra hele verden. Vi fikk også utdelt en liten medaljong med Jomfru Maria til å verne oss på vår videre vandring. 

Mens vi satt der kom det en eldre dame som fant plass ved vårt bord, hun presenterte seg som Gretje og vi skjønte at hun var nederlandsk. Da hun fikk vite at vi kom fra Norge, slo hun likesågodt over til norsk. Hun hadde vandret i de fleste fjell i Norge og hadde gode venner som hun snakket norsk med. Jan Willem oppdaget at hun til og med hadde en norgesrem på sin sekk og da han kommenterte det ble damen nesten litt rørt. Hun hadde glemt at den kom fra Norge og nå hadde hun med seg et stykke minne fra Norge på sin vandring mot Compostela. 

Turen videre gikk på flott sti i vakkert landskap og med solen som gav stadig mer varme. Vi fant ut at forholdene liknet på en vanlig sommerdag i norske fjell. Vi befinner oss nemlig godt over havnivået på ca 1000 moh

Da vi kom frem til Hornillos del Camino, fikk vi avtalt med hostelverten der, at ham kunne gi oss skyss til en landsby 6 km unna som vi på forhånd hadde sjekket hadde busstransport tilbake til Burgos. 

Vi fikk tid til å spise lunsj og si ordentlig farvel til Diana og Michael. 

Hostelverten fortalte at det pga guidebøkers anbefalinger, er mai og september blitt de travleste månedene på Caminoen. I juli og august var det nærmest stille ! 

Reisen tilbake til Burgos gikk perfekt. Så nå slapper vi litt av etter å ha besøkt borgen på en høyde over byen. 

I morgen kl 15.00 går bussen herfra til Madrid. 

Det kjennes vedmodig å måtte avbryte vår vandring. Målet står fortsatt klart. Vi kommer tilbake og tar opp tråden. Det er bare 469 km igjen til målet.....men det er veien dit som betyr mest. 

Vi fortsetter neste år, Anette & Jan Willem 

Ultreya!

Dag 12 - fra Atapuerca til Burgos

Under middagen i går med andre pilegrimer, traff vi igjen vår trubadur Pascal som kom med sin requinto-gitar. Han er et oppkomme av sanger på alle språk. Det endte med en lang kveld med sanger fra alle verdens hjørner ... Med oss var også den trivelige baskeren som nektet å synge «viva España» så vi endret teksten til «viva Atapuerca» som slo godt an hos den lokale befolkningen. 

Dagen begynte med en kort frokost på stedets café. Første del av vandringen gikk oppover på «norske» stier - som gjorde godt for ben som etterhvert har litt vondter både her og der. På vei oppover kom vi i prat med Gottfried, en pensjonert hotellsjef fra Østerrike, som også var godt vant med slike stier. Han var på alle måter en hyggelig mann som var interessert i meget og mangt og vi reflekterte bla. om energibehov og -produksjon ettersom vi i horisonten kunne se en enorm vindmøllepark og i nærheten -et kjernekraftverk. Vi snakket om å reise og se verden, men da han fortalte at hans far syntes at Norge var et vakkert land med fredsæle mennesker - han hadde jo tjenestegjort der under «den store krigen» - ble vi litt svar skyldig ... men det ga mange muligheter til ettertanke...

På vei inn til Burgos, traff vi igjen mange av de vi har blitt kjent med underveis. Mange skal (forsøke) å gå helt til Santiago, og det kjennes litt vemodig å skulle avbryte om to dager ettersom mange av de vi har blitt kjent med skal fortsette. Når vi fortsetter en annen gang må vi på en måte begynne på nytt. 

Vi fant heldigvis rett vei inn til Burgos gjennom skog og parker.

Tips til senere vandring: vær nøye med veivalgene og kryss på vei inn. Les kart og guidebøker. 

I ettermiddag besøkte vi katedralen her i Burgos. Dette er en fantastisk gotisk katedral som er videreutviklet gjennom århundrer og de senere år fullt restaurert. Den er rik på så mangt men av arkitektur syntes vi det var særlig flott med spissbuer som endte stjerneformede kupler der 

det var satt inn krystall slik at man fikk belysning gjennom taket. 

Ettersom det er Kristi himmelfartsdag fant vi en liten kirke i nærheten av katedralen. På slutten av messen ble vi bedt om å komme frem til alteret. (Alle to pilegrimer i kirken). Der fikk vi - foran menigheten - på spansk - både en pilgrimsvelsignelse og en klem fra presten og en lengere utredning om at prinsesse Kristina av Tunsberg som var søster av Magnus lagabøte og gift med don Felipe i 1258 ligger begravet her rett utenfor Burgos.

Verden er full av overraskelser...

Buen camino, Anette & Jan Willem 

Dag 11 - fra Tosantos til Atapuerca

Etter en hyggelig fellesmiddag på herberget i går kveld, var det felles kveldssamling. Deretter oppvask og så soveposen på matter på gulvet.

I dag morges vandret vi av sted etter en enkel frokost. Vandringen brakte oss til 1150 MOH og underveis gikk vi og snakket om eiketrærne som ikke hadde noen blader ennå. Da traff vi Ron fra Arizona som er pensjonert forstmann og bor i fjellene. Han kunne fortelle at særlig eika av denne typen har veldig sen løvsprett. Vi hadde overnattet på samme herberge og kom i snakk om grunner til å gå Caminoen. For oss var det naturlig at dagens «emne» for vandringen er vårt eget ekteskap ettersom vi har bryllupsdag i dag. 

Etter å ha gått en stund møtte vi en annen amerikaner, Steve, som første spørsmål sier «er det dere som har bryllupsdag i dag?».

Vi ble gående sammen og samtale med Steve lenge...

Dagen har budt på godt vær, flott skog, rolige veier og mange flotte landsbyer. Det er tydelig at de her i området utnytter mulighetene som Caminoen gir, på en - for alle - positiv måte med koselige miljøer og gode overnattingsmuligheter på et veldig passe «pilegrimsnivå». 

Dagens vandring endte i Atapuerca hvor vi fikk et eget lite rom i herberget -el casa de peregrino. Dette er et fantastisk hyggelig sted med hage og akkurat passe fasiliteter. Middag blir i en av landsbyens to restauranter. 

Buen camino, Anette & Jan Willem

Dag 10 - fra Santo Domingo de la Calzada til Tosantos

Etter en rolig kveld med masse plass på rommet og hvor vi våknet til svarttrostsang er vi igjen i gang. Dagen er litt grå, men det betyr bra vandretemperatur. 

Vi klarte å starte tidlig i dag - kl.7.00 og etter en rask frokost var vi i gang. 

Etter 7 km kom vi til en landsby hvor vi igjen traff våre bekjente fra USA, Atlanta , Diana og Michael. De hadde en natt i et herberge hvor man lager middag sammen og sover på enkle matter på gulvet. De så relativt slitne ut... I dag fulgte vi hverandre og ble litt bedre kjent. Hyggelige folk. 

Caminoen i dag fulgte en trafikkert vei, så ikke så idyllisk som i går, men da vi bestemte oss å gå til Tosantos i dag, traff vi en hyggelig franskmann som vi pratet med de 4,8 km det tok å gå dit. 

I dag har vi bestemt oss for å overnatte på menighetsherberge i Tosantos. Vi fikk tildelt hver vår sovemadrass på gulvet i sovesal. Nå skal vi snart i gang med å lage felles middag sammen med andre pilegrimer på herberget. Det er to av dem som spiller gitar så det lover godt for kvelden

Buen camino, Anette & Jan Willem 

Dag 9 - fra Nájera til Santo Domingo de la Calzada

I går kveld var vi heldige og fikk et tomannsrom på et av byens herberger. Det kjentes som luksus. Etter enkel morgenstell og rask frokost var vi på vei ut av Najera. Over oss svevde noen flotte ørner og luften kjentes frisk ut med svak duft av urter. Nå er det endelig litt varmt i været. Flere pilegrimer gjør som oss de kommer ut av sine overnattingssteder og vi fyller stien så til slutt er vi ganske mange som beveger oss bortover Caminoen.
Anette har bursdag i dag og det blir markert med bursdagssang underveis. Ellers har det kommet mange hyggelige meldinger fra Norge. Tusen takk.
Det er flotte farger i dag. Mye intenst grønt og gult og blått.
Anette finner noen kornblomster i dag og setter i hatten.

Ellers er det litt sener og ledd som gir seg til kjenne... energien er det ikke noe å si på.

I kveld skal vi være med i en pilegrimsmesse og vi har allerede spist middag bestående av paella og kake til dessert.
Siden det er bursdag har vi oppgradert til hotellovernatting.

Buen camino, Anette & Jan Willem

Dag 8 - fra Logroño til Nájera

Dagen startet med et tidlig café-besøk på vei ut av byen. Byen som forøvrig er den tredje største byen på vei til Santiago de Compostella. Selv om byen er stor gikk mesteparten av Caminoen gjennom et flott tur- og rekreasjonsområde som henger sammen med byen. Her traff vi også Ingela fra Stocholm som i år går hennes «neste stykke av Caminoen» fra Logroño. Vi gikk samme til Navarette. Her provianterte vi med ost, iberisk skinke og baguette.

I dag var den første dagen på vår vandring hvor t-skjorte var adekvat bekledning og det var 23 grader i skyggen da vi kom til Nájera.

Et hyggelig innslag på veien var en gatesanger som hadde funnet sin plass langs på Caminoen i skogen, som også solgte «naturprodukter».

Etter 29 kilometer er vi fornøyd med at kreftene holder men mekanikken trenger litt vedlikehold.

Buen camino, Anette & Jan Willem

Dag 7 - fra Torre del Rio til Logroño

Etter litt annerledes natt på 20 manns sovesal startet vi vandringen med frisk bris og morgensol kl 07.45. Stien snodde seg mellom grønne kornåkre og raps med olivenlunder og vinranker innimellom. 

Vi passerte byen Viana som så vidt var i ferd med å våkne til. Da var klokken nærmere 10, men så er det lørdag i dag. 

I dag kom vi vandrende inn i ny region, nemlig Rioja kjent for sin vinproduksjon.  

I dag gikk ferden til byen Logroño. Vi vandret ca 21 km, men det kjentes godt i bena. 

På vei inn i byen gikk vi over en av broene over Ebro en stor og vannrik elv som renner herfra helt til Middelhavet. Det latinske navnet lyder Iberus og har sammenheng med navnet på hele den Iberiske halvøy. 

På vei inn i byen ble vi også møtt av en flokk storker som både fløy over oss og en som sto i et rede bygget høyt opp på en stolpe. Vakkert og koselig syn. 

Vi har allerede prøvd en av tapasbarene i en hel gate med slike. 

I natt har vi fått et tomannsrom.

Anette & Jan Willem 

Dag 6 - fra Estella til Torre del Rio

Dagen begynte hardt. Etter en grei start møtte vi første utfordringen allerede etter tre kilometer: Vinfontenen. En stor bodega på utsiden av Estella byr alle pilegrimer på å tappe et glass med vin eller vann til eget bruk. Halv ni om morgenen er dette et vanskelig valg ... men det ble vin. En uvant start på dagen...

Været kommer vi, som gode nordmenn, ikke utenom. Det har vært kjølig i hele dag og tildels mye vind. Vi har fortsatt behov for våre varme klær og ullundertøy.

I løpet av vandringen og kveldens middag er antall «bekjente» pilegrimer utvidet med et par fra Atlanta, Roberto fra Verona, Karin og Manfred fra Hameln, en Brasilianer og en dame fra syd-Jylland.

Landskaper har fascinerende med bølgende åkre, mange vekster som dyrkes, flotte farger på åkrene og langs veien.

Det ble en lang etappe. I los Arcos bestemte vi oss for å gå videre og endte opp på et herberge i Torre del Rio hvor vi ble innlosjert på et 20-mannsrom

I morgen krysse vi grensen til Rioja.😀🍷

Buen Camino, Anette & Jan Willem

Dag 5 - fra Puenta de la Reina til Estella

Dagen i dag har vært preget av et kaldt vær med mye vind. Vi trodde at vandring Spania i mai skulle by på varmt vær selv om det var skyet, men det er mye kjøling i 10 sekundmeter vind...

Allikevel, vi har kommet inn i et nytt landskap og vingårder og olivenlunder preger i større grad landskapet. Det var et vakkert skue å vandre mellom vinrankene og se landsbyen Cirauqui stikke opp som en topp mellom åkrene. Det gir også en egen ærefrykt å gå over en bro ut av byen og vite at den ble bygget av romerne for Ca to tusen år siden.

Underveis treffer vi etterhvert gamle kjenninger som våre venner fra Australia som vi traff under middagen i Zubiri og som vi nå daglig slår av en prat med underveis. Vi treffer også nye mennesker underveis, som franske Sophie som forteller at hun nå går for andre gang men ble gående alene fordi hennes indiske venninne ikke fikk visum.

Vi merker at det begynner å komme en slags rutine over vandringen. Bena trenger fremdeles daglig omsorg i form av fotpleie og massasje.

Vi ankom Estella ganske tidlig, og var innom stedets katedral før vi sjekket inn hos kapusinermunkene i Estella. Vi har i ettermiddag rukket å ta en liten byvandring og testet lokal vin som absolutt tåler å sammenlignes med god Rioja.

Nå er det tid for klostermiddag.

Buen camino, Anette & Jan Willem