Dag 33 - fra Monte del Gozo til Santiago de Compostela

Dagen i dag var vandringens korteste etappe men allikevel på sett og vis en av de lengre dagene. 

Vi startet før soloppgang i dag og kom etter kilometers vandring frem  i god tid før klokken åtte til plassen foran den store katedralen i Santiago de Compostela. 

Om dagens vandring er det ikke så mye å fortelle. Pilegrimsleden inn til byen er lagt veldig godt og det er en hyggelig vandring helt frem. 

Etter å ha vært på plassen foran katedralen, dro vi til pilgrimskontoret for å få vår «Compostela» et dokument som bekrefter at vi har gjennomført pilegrimsvandring og «certificate of distance». Begge disse dokumentene utstedes på bakgrunn av pilegrimspassene som vi har fått stemplet hver dag langs Caminoen. Selv om vi var der før kontoret åpnet (det åpner kl åtte) stod vi en time i kø. 

Deretter bar det av gårde til katedralen. Den er under renovering, så det er kun adgang til st. Jakobs grav og statue. Det er en gammel tradisjon at pilegrimene omfavner denne bestemte statuen av st. Jakob som en gest for å ha kommet trygt frem. Vi besøkte også st. Jakobs grav i krypten. 

Deretter var det på tide med frokost og litt småting før pilegrimsmesse i san Francisco som ligger i nærheten av katedralen. Her traff vi igjen Mario, Ursa, Laura, Alain, Karine og flere andre kjente fra vandringen. 

Vi avsluttet vandringen med et felles måltid med Karine, Laura, Michele, Alain. Vi takker for et godt vennskap som har blitt til underveis - til tross for språkbarrierer. 

Slik dagen begynte ved å se solen stige opp i øst ble den avsluttet ved å se solen gå ned i havet i vest. 

Så er vi altså ved målet. Og det reiser noen spørsmål:

• Er det målet eller veien som er det viktige? Vi et ikke i tvil
• Hva har vi lært og erfart som vi kan ta med oss hjem? Det oppsummeres godt i den bønnen som hang på kirkeveggen i O'Cebreiro (se bilde)
• Hvis målet ikke er slutten, hva er det da?

Vi ønsker alle våre pilegrimsvenner Buen Camino fra Anette & Jan Willem 

Dag 32 - fra Salceda til Monte del Gozo

Vi er nesten fremme! Dagens etappe gikk fra Salceda til Monte del Gozo. Det ble 23,5 km. 

Vi startet tidlig fra Salceda og fikk spist frokost etter 7 kilometers gange. Selv om vi nå nærmer oss storbyen og har passert en flyplass underveis, var veien lagt til mindre landsbyer og skogsstier. Mange steder gikk vi i eukalyptus skog. Det gir fantastisk frisk duft. 

Det var tydelig flere pilegrimer underveis og man merket på stemningen at noe var annerledes. Det er nok mange flere som går de siste etappene, og vi med stor sekker som har fulgt hverandre over lengre tid utgjør nok en særgruppe. Vi skal ikke si «litt bedre», men i allefall ganske stolt over å ha båret alle våre (nødvendige) eiendeler helt fra Pyreneene. 

Vi traff igjen vår ungarske venninne som har fulgt oss de siste 4-5 dager og et tysk par som vi ble kjent med hos maristene i Sahgún. De skulle ned til byen i kveld, men vi møtes kanskje etter pilegrimsmessen som holdes hver dag kl 12.00. 

Messen holdes nå i en annen kirke enn katedralen, pga renoveringen som katedralen gjennomgår. Det er allikevel slik at katedralen er åpen for pilegrimer og man får lov å besøke St. Jakobs grav. St. Jakob, på spansk Sant Jago, var en av de 12 apostlene til Jesus. Han ble henrettet i Jerusalem i år 44 i men levningene skal ha blitt ført til Compostela (Stjernemarken - Campus Stella) der han i en periode hadde virket og misjonert.

Underveis - i Lavacolla (bokstavelig «vaskehøyden») - fikk vi gjennomført symbolsk vask under drikkefontenen foran kirken. Det var stedet hvor pilegrimer i middelalderen skulle vaske seg og gjøre seg klare for møte med St. Jago. Det var nok neppe så renslig slik som i dag hvor hvert herberge har i allefall noen dusj fasciliteter. Noen ganger bare med kaldt vann. 

Ved siden av herberget vi skal overnatte på i kveld, er det store åpne enger og anlegg etter at det i 1989 ble arrangert Verdensungdomsdsger i Santiago de Compostela ledet av pave Johannes Paul II.  Det er fortsatt polske frivillige som jobber ved herberget.

Det er 5 kilometer igjen og i morgen er vi fremme!

Buen Camino fra Anette & Jan Willem 

Dag 31 - fra O Coto til Salceda

I dag har vi halvert avstanden til Santiago de Compostela. Samtaletemaet rundt bordet er mye «hva nå?». Noen har bestemte planer eller faste tidspunkt de må være hjemme. Andre sier fremdeles «vi får se». Mange gjør som Mario, når de er fremme i Santiago går de videre til Finisterre - til havet. Vårt mål er fremdeles Santiago.

Dagen startet litt rolig med frokost på overnattingsstedet. Vi la av gårde rett før åtte (sent!) med Melide som første mål for dagen. Rett før vi kom inn i byen, kom vi forbi en liten koselig landsbykirke. Her tente vi et lys for alle dere som har vært med oss på veien - i våre tanker, som lesere av bloggen, våre familier, venner og kolleger. 

I Melide har de også en egen spesialitet: Pulpa. Blekksprut. Hvorfor de har det her - langt fra havet - er uvisst. Vi passerte den mest kjente blekksprutbaren rett over 9 og vi må innrømme at lysten på blekksprut i en hvilken som helst form ikke var overveldende sånn på morgenen. Vi nøyde oss med et bilde eller to...

Dagen brakte oss gjennom en hyggelig småkupért terreng med mye flott skog og fine veier i skogen. Et sted hadde de bygget en utrolig fin klopp. Generelt har vi inntrykk av at de her i Galicia har satset betydelig mer på tilrettelegging for pilegrimsvandring enn i de øvrige regionene med skilting, gangveier, broer og mer. Det har vært mye fine trær og blomster å se i dag.

Vi har også gått i gjennom flere eukalyptus-skoger med høyreiste trær og en eim av eukalyptus. 

Det ble ril slutt en lang dag med vel 31 km og mange oppoverbakker. 

Det er 28 kilometer igjen til Santiago de Compostela.

Buen Camino fra Anette & Jan Willem

Dag 30 - fra Gonzar til O Coto

Vandringen i dag førte oss fra Gonzar hvor vi i går kveld hadde hyggelig middag sammen med unge pilegrimer fra Tyskland og Italia, og til A Coto - et bittelite sted 9 km fra Melide.

Dagen begynte med tåke og skyet vær. Egentlig flott vandrevær med temperaturer på 10-12 grader. Men etterhvert kom det også en del yr og vi måtte ha på jakker og rengntrekk på sekkene.

Veien i dag gikk gjennom små landsbyer med flere kafeer enn vi har sett tidligere og ganske kupért vei.

Bena holder, men musklene merker at vi har vandret en del. Her vi nå sitter og nyter et glass på hostellet (nei, ikke skrivefeil), er det 59 km igjen til Santiago de Compostela.

I dag har vi halve veien gått med vår Taiwanske unge venninne Kareen som vi traff allerede i Sahagún. Hun var glad for å dele sine tanker om sin fremtid og veivalg med oss. Det er det som er så fint med Caminoen. Du kommer så nært inn på folk og deres liv- det vesentlige med livet. Man får tid til å dele og reflektere også over det livet og verdier vi har.

Buen Camino fra Anette & Jan Willem

Dag 29 - fra Belorado til Gonzar

Vandringen i dag gikk fra Barbadelo, hvor vi overnattet i et bra albergue med riktig god middag (Anette fikk bacalao av prima kvalitet) og nå har vi nådd frem til Gonzar. I dag har det vært overskyet første del av dagen og vi vandret delvis i lett tåke. Det var helt fint. Planen var å nå Portomarín før 12 for å rekke messe i byens hovedkirke. 

Vi passerte små landsbyer helt klart hovedsakelig basert på landbruk. Her i Galicia er både landskapet og bygningene litt annerledes enn de vi har sett i León - distriktet. Vi har oppdaget at de også har slags stabbur her(Horreos). De plasseres høyt og har god lufting og brukes hovedsakelig til tørking. Se på vedlagte bildene. 

Kilometrene til Portomarin gikk lett. Noen km før byen støtte vi igjen på våre pilegrimsvenner Laura og Alain. De hadde samme plan som vi, nemlig å delta i messe. Sammen fikk vi spist lunsj og vært i kirken. Veldig hyggelige folk. 

Byen Portomarin har en underlig historie. Hele byen inkludert den gamle kirken måtte flyttes høyere opp i åsen, fordi man skulle demme opp elven. Så kirken ble plukket ned og flyttet til sin nye plass, sten for sten. Den gamle romerske broen og de gamle bygninger kan skimtes ved lav vannstand i innsjøen. 

Den siste strekningen mot Gonzar har vi vandret under skyfri himmel og temperatur på nærmest 30 grader. 

Da var vi veldig takknemlige for de skyggene trærne gir oss. De flotte trærne er blitt våre «venner», så trauste , gamle og rolige.....de står der og er til hjelp med sin kjølende skygge for alle vandrende pilegrimer. De er blitt flere nå som vi nærmer oss Santiago. I dag ble 100 km milepælen passert !

Det er 84 kilometer igjen til Santiago de Compostela.

Buen Camino fra Anette & Jan Willem

Dag 28 - fra Triacastela til Barbadelo

Først er vi nødt til å nevne gårsdagens episode som satte Anette litt ut. Vi hadde vasket klærne etter dagens vandring og hang de opp som vanlig på felles tørkesnor. Da vi kom for å hente klærne om kvelden, viste det seg at noen hadde forbyttet Anettes bukse med sin egen. Den som hang igjen var adskillig mer romslig. Når du har avmålt mengde klær med deg og følgelig bare én langbukse, er det en liten krise. Det var litt tankevekkende.
Heldigvis oppdaget personen feilen i dag morges og hang Anettes bukse på snoren. Morgentemperaturen er stort sett ikke mer enn 7-8 grader så man må kle seg deretter.
Men etter litt vanskelig start har dagen i dag vært en riktig flott dag.
Nå har bena og kroppene for øvrig blitt ganske vant til vandringen, og dessuten er strekningene mye mer varierte. I dag har vi gått fra Triacastela forbi Sarria hvor vi hadde sen, men solid lunsj og har stoppet for kvelden og natten i Barbadelo ca 26 km.
Vi har vandret gjennom variert landskap. Det er de flotte gamle trærne som har gitt vennlig skygge og ført oss gjennom sine grønne tunneler som har gjort mest inntrykk i dag. Vi hilser stadig på folk som vi er blitt kjent med under vandringen, vi vandrer litt sammen og så går vi i ulikt tempo. Caminoen tiltrekker seg også «alternative folk». Under dagens strekning var vi innom et slikt sted. Selv toalettbesøket ble veldig spesielt (se bilde).

Vi har nå sett på resten av ruten og bestemt hvilke strekninger vi kommer til å gå. De siste 100 km kommer det å øke med mengden pilegrimer, og en erfaren pilegrim som hadde gått Caminoen flere ganger, anbefalte å booke overnattingsplasser herfra og inn til Santiago. Så nå har vi gjort det.

Det er 110 km igjen til Santiago de Compostela.

Buen Camino fra Anette & Jan Willem

Dag 27 - fra La Faba til Triacastela

Vi startet friskt i syvtiden fra La Faba. Solen var akkurat i ferd med å vekke hanen og det var kjølig klarvær. Etter tre kilometer og vel tre hundre høydemeter forsvant stien inn i skyene og da vi kom til O' Cebreiro var det dessverre ganske mye tåke. Byen virker utrolig hyggelig og vi spiste frokost i en kjeller ved torget - altså den ene som fantes der. Her traff vi også flere kjente. Etter frokosten var vi en tur i landsbyens kirke og fikk også litt åndelig påfyll til dagen. 

Herfra gikk stien jevnt nedover et stykke og til tross for tåke og vind fikk vi inntrykk av et vakkert grønt landskap. Etter noen kilometer gikk det oppover igjen til dagens høyeste punkt på 1330 MOH. Resten av dagen bar det nedover i et frodig landskap. 

Tidlig på på morgenen kom vi inn i delstaten Galicia og det er en markant endring i landskap og språk. Her skrives og tales det annerledes. Vi har nå kommet inn i et veldig frodig fjellandskap med mindre gårdsbruk om mer dyrehold. 

På vei inn i Triacastela passerte vi et svært gammelt kastanjetre som etter sigende har støtt her siden 1200-tallet. Det har nok sett millioner av pilegrimer passere og kan sikkert fortelle mange historier. 

I kveld traff vi igjen og spiste middag sammen med våre venner fra Sahagún - Laura (Italia), Alain(Frankrike) og Kareen(Taiwan)

Buen Camino fra Anette & Jan Willem 

140 km til Santiago

Dag 26 - fra Villafranco del Bierzo til La Faba

Vandringen førte oss fra Villafranca til La Faba. Siden den vanlige ruten stort sett følger motorveien, valgte vi en 11 km lang alternativ rute ut av Villafranca. Den viste seg å være temmelig bratt og brakte oss raskt nesten 450 høydemeter til 930 moh. på det høyeste, men til gjengjeld fikk vi flott utsikt og vakker natur å vandre gjennom før vi gikk ned til hovedruten igjen.
Etter flere små landsbyer, en god lunsj startet vi på ny med oppstigning mot vandringens høyeste punkt O'Cebreiro. Vi er nå kommet halvveis opp i høyden, tilbake på 900 moh. Flott liten landsby. En nokså rar alberque, men nå sitter vi ute og slapper av i solen og om vel en time er det middag. Vegetar.

I ettermiddag har vi også ønsket Tone, vår hittil eneste norske camino-venn, «Buen Camino» ettersom hun nå skal bli igjen en ekstra dag.

Nå er det er det 160 km igjen til Santiago !!! Det har vært en flott dag

Buen Camino fra Anette & Jan Willem

Dag 25 - fra Molinaseca til Villafranco del Bierzo

Dagens vandring førte oss fra Molinaseca til Villafranca del Bierzo. Det ble 33 km tilsammen og det kjennes godt i føtter og lår. 

Vi startet tidlig i dag rett før sju. Vi bestemte oss for å gå de 8 km til nærmeste by, Ponferrada før vi spiste frokost. Den fikk vi servert ute, for i dag har temperaturen steget, selv tidlig om morgenen. Utsikten var også upåklagelig. Vi så bort på borgen, et av hovedsetene for Tempelridderne som patruljerte og beskyttet pilegrimer før i tiden. 

Til frokost traff vi også igjen på Tone, vår så langt eneste norske medpilegrim. Hun hadde bursdag i dag. Vår gave ble en tostemt «Hurra for deg» og det vakte begeistring. 

I dag traff vi igjen både italienske damen (Laura) og franskmannen (Alain) som vi traff i Sahagún. Det var et hyggelig gjensyn.

Veien i dag gikk stort sett på asfalt og harde fortau. Til tross for varmen, det ble etterhvert 29 grader i skyggen, gikk vi en omvei på alternativ rute. Der fikk vi endelig vandret vi gjennom vinmarker og små tettsteder. Heldigvis fikk vi med oss nok vann. 

Nå er vi i byen Villafranca. Her kom det ved byen opprinnelse mange utenlandske handelsmenn - også fra Frankrike , derav navnet. 
Det var deilig å få en dusj og vasket klær, men vi må jo få med oss byens severdigheter før avmarsj i morgen. Så selv med såre føtter var det ut på sightseeing. 

Den «viktigste» kirken her i byen - det er etter forholdene mange kirker her - må sies å være San Francisco korken. Den ble etter sigende grunnlagt av den hellige Frans av Assisi da han var her for noen år siden på sin pilegrimsvandring til Santiago de Compostela. Kirken ligger et betydelig antall trappetrinn opp fra hovedtorget og sa vi kom opp fant vi kirken stengt. Det satt noen lokale innbyggere som forklarte oss på spansk at kirken verken var åpen i dag eller i morgen. Litt skuffet så vi oss omkring og i det vi var på vei ned alle trappetrinnene kom det en stor spansktalende gruppe sammen med en guide som hadde nøkkel! Vi ble brått spansktalende og ble med inn på omvisning. Interiørmessig er kanskje det mest interessante taket i «modejar» stil - en stilart inspirert av muslimske geometriske dekorasjoner. Det var fint å ha vært innom. 

Buen Camino fra Anette & Jan Willem  

Dag 24 - fra Rabanal del Camino til Molinaseca

I dag har vi hatt helt fantastisk vandring. Veien tok oss fra Rabanal del Camino til Molinaseca 26 km - det er 217 km til Santiago.
Etter å ha overnattet på et gammelt (400 år) tørkeloft for iberiske skinker,
startet vi 7.30 etter en hyggelig frokost og fikk en fantastisk morgen med fuglesang, utrolig utsikt og en frisk stigning på nesten 400 m. Flere vi traff gav utrykk for at også de ble slått av de vakre og fantastiske omgivelsene. Det var som «å vandre i en hage» sa en dame vi traff.
Masse flotte blomster, gode krydderlukter og sol !!!
Vi kom til Cruz de Ferro. Stedet hvor man legger fra seg de byrdene man bærer på, symbolisert ved stenen man har båret med seg. Vi hadde tatt med oss hver vår sten fra hagen vår på Kolbotn. Det var en flott symbolsk handling.
Videre passerte vi flere flotte fjelllandsbyer før vi endelig med nesten 1000 m nedstigning nådde frem til Molinaseca. Vi fant fin Alberque og nå nyter vi et måltid ved elvebredden og Puente Romano.

Dag 23 - fra Astorgas to Rabanal del Camino

Vandringen i dag førte oss fra Astorga til Rabanal del Camino, en strekning på 22 km. Det var passe avstand i forhold til hva føttene og knærne likte.
I dag tok vi fatt på vandringen i helt ny type landskap. Nå har vi gått over Mesetaen, høylandssletten med sine vidåpne landskap og usannsynlige rette stier - både vertikalt og horisontalt.
Nå har landskapet blitt bakkete og med mye mer variert vegetasjon. Fortsatt dukker det opp landsbyer, men nå med gamle steingjerder og riktig gamle hus.

På vei ut av Astorga, dukket det opp en slags bokstav-mosaikk som vi tydet i retning av «(vei)led oss Herre på vår vei»

Bare noen km ut av Astorga var vi innom kapellet som tidligere huset et hospital for pilegrimer. Navnet på kapellet er Ecce Homo - «se det mennesket».

Veien i dag førte oss sakte men sikkert oppover. Vi bor nå i Rabanal på 1150 moh. Veldig hyggelig landsby hvor pilegrimer blir godt tatt i mot. I kveld skal vi høre på kveldsbønn med gregoriansk sang i klosterkirken rett i nærheten.

Buen Camino fra Anette & Jan Willem